Hvor står Fremskrittspartiet og Høyre politisk i følgende fire eksempler:

Eksempel I:
Fra kilder innen Arbeidstilsynet som jobber for å avdekke sosial dumping ovenfor arbeidstakere fra andre land, rapporteres det at:
Uorganiserte arbeidstakere fra utlandet, og som blir rekruttert å arbeide i Norge kan oppleve følgende; De må godta de lønns- og arbeidsvilkår som utleiefirmaet i utlandet tilbyr og de har ikke noe LO i ryggen. De må godta at de selv beholder en lønn ned mot kr. 35.- til 40 kroner pr time for det arbeidet de utfører. De samme arbeidstakerne operer å bli tildelt opptil 4 arbeidskontrakter. En arbeidskontrakt som arbeidstakeren faktisk lønnes/ arbeider etter, en arbeidskontrakt som de er pålagt å vise tilsynsmyndigheter (politi/ arbeidstilsyn osv) dersom de kommer på besøk, en arbeidskontrakt – med provisjonsklausul til det selskapet i utlandet som leier dem ut, og en kontrakt med mafia-organisasjoner som også skal ha sin del av lønna til de samme arbeidstakerne (ofte med kone og barn som gisler i hjemlandet)

Er det et slikt arbeidsmarket vi vil at skal få utvikle seg i Norge, med tilhørende understøttelse av svart økonomi/ kriminell virksomhet?

Eksempel II:
I Norge er det heller ingen lovgivning som regulerer firmaer som driver med inn- og utleie av arbeidskraft blant norske arbeidstakere. En person fortalte følgende for en tid tilbake.
Vedkommende ønsket seg en sommerjobb/bijobb for noen år tilbake, og valgte å henvende seg til et firma som driver med inn- og utleie av arbeidskraft. Alt virket veldig bra når vedkommende var til jobbintervju. Når første tilbud om arbeidsoppdrag kom fra utleiefirmaet, ble vedkommende bedt om å underskrive en kontrakt (arbeidskontrakt). Den fortalte hvilke arbeidsoppdrag vedkommende skulle utføre, hvilke arbeidstider man skulle jobbe m.v.
Når vedkommende møtte opp på anvist arbeidssted, ble vedkommende satt til å gjøre helt andre arbeidsoppgaver en hva arbeidskontrakten tilsa – og dels på andre tider av døgnet enn hva kontrakten sa (uten å få verken ubekvemstillegg eller overtid når vedkommende rettmessig skulle hatt det).
Vedkommende hadde blitt advart på forhånd av en kamerat som jobbet i samme firma, at dersom du protesterer – vil innleier av din arbeidskraft ringe og klage til firmaet du er ansatt i med påstand om at du er ”trøblete”. Da havner du nederst i køen i forhold til å få nye arbeidsoppdrag. Her gjør man det man får beskjed om. Dersom dutilsvarende ringer til utleiefirmaet som du er ansatt i og klager, skjer det samme – du blir oppfattet som ”trøblete” og havner nederst i bunken på å bli tildelt/ få nye arbeidsoppdrag.

På de 3 siste punktene i vedkommendes arbeidskontrakt sto det å lese noe slikt som at (og som etter norsk lov er en totalt ulovlig kontrakt):
- For å komme i betraktning med å få arbeidsoppdrag måtte vedkommende underskrive på følgende punkt: At det var forbudt å snakke til noen om hva vedkommende fikk lønn (lønn var kun et forhold som gjaldt mellom vedkommende og utleiefirmaet)
- På et annet punkt stod det – og som vedkommende tilsvarende måtte underskrive på; Det var forbudt for vedkommende å ta kontakt med tilsynsmyndighet (eksempelvis Arbeidstilsynet – eller annen varsling), fagorganisasjon, eller andre tillitsvalgte (eksempelvis verneombud). All kommunikasjon om arbeidsforholdet skulle skje mellom vedkommende og utleiefirmaet.
- Det siste punktet – som det også måtte underskrives på – lød noe slikt som at; Vedkommende måtte forplikte seg til ikke å snakke negativt eller ufordelaktig om utleiefirmaet, eller de virksomhetene vedkommende fikk arbeidsoppdrag i – under noen som helst sammenhenger verken mens arbeidsforholdet pågikk – eller for all ettertid. Om det ble oppdaget kunne vedkommende (les: trussel) bli stilt personlig ansvarlig for eventuelle økonomiske tap utleiefirmaet/ firmaet vedkommende ble utleid til fikk som følge av den ufordelaktige omtalen. Vedkommende ble pålagt kun å snakke fordelaktig om sine arbeidsforhold.

Eksempel III:
Flere og flere arbeidstakere opplever å få arbeidskontrakter med 0 % stilling. Det betyr at arbeidstakeren må sitte ved telefonen, og stille på jobb på kanskje mindre enn en ½ times varsel ved påkommende behov. Dersom vedkommende sier nei til å stille på så kort varsel så mye som en eneste gang – vil vedkommende risikere å ikke bli ringt opp en gang til. Det kreves 100 % lojalitet til oppdragsgivers behov (de blir møtt at det er hundrevis av andre som er takknemlig for å få jobben om de ikke møter). Hva slags sosialt liv/ familieliv vil disse arbeidstakerne være i stand til å ta del i?

Eksempel IV:
I flere virksomheter, og spesielt innen offentlige virksomheter som sliter med høyt sykefravær, stor grad av ”turn-over” (folk som slutter), underbemanning m.v, er det blitt mer og mer vanlig å leie inn folk fra firmaer som driver med inn- og utleie av arbeidskraft. Her blir arbeidstakeren ofte pålagt å jobbe doble- og trippevakter sammenhengende når det er stort bemanningsbehov. Dette til tross for at lengste daglige arbeidstid i Norge er på maks 9 timer pr døgn. Disse arbeidstakerne får verken overtidsgodtgjørelse eller ubekvemstillegg når de normalt ville ha krav på det. Dette er sosial dumping på sitt verste! Det tragiske er at dette foregår også innenfor det offentlige.

Statsminister Jens Stoltenberg sa følgende i sin 1. mai-tale i år:

I statsbudsjettet for 2009 gikk vi videre og la fram handlingsplan II mot sosial dumping.
I dag kan jeg varsle at vi går enda et skritt. Vi vil gjennomføre det som kalles ”solidaransvar for lønn”. Det betyr at arbeidstakere som ikke har fått utbetalt den
lønna de skal ha, kan gå på bedriftene oppover i en kontraktskjede, og at de ikke må begrense seg til den bedriften de er ansatt i, for å få pengene sine.
Dette er et meget kraftfullt tiltak for å sikre at lønn blir utbetalt som forutsatt i de områder som er såkalt allmenngjorte. Regjeringen vil derfor neste fredag fremme lovforslag om solidaransvar for lønnskrav

Dette vil sikre arbeidstakernes lønn, men også virke forebyggende og styrke seriøsiteten i arbeidslivet. Fagbevegelsen har krevd dette i lang tid.
Arbeidsgiversiden har vært mot. Men for denne regjeringen er hensynet til arbeidstakernes rettigheter viktigst.

Til Jens Stoltenberg, gir Fremskrittspartiet (Siv Jensen) følgende kommentar i et fjernsynsintervju:
Her svarer hun at den rød-grønne regjeringen ikke kan ha tenkt igjennom konsekvensene av et slikt forslag. Hadde hun (Siv Jensen) drevet en liten lampebutikk, ville hun kanskje ikke våget å ansette den ene medarbeideren ekstra på grunn av dette forslaget. For hun (Siv Jensen) ville ikke hatt kompetanse og ressurser til å kontrollere lønns- og arbeidsvilkårene til alle importører og leverandører osv. Det viser jo hvor lite hun skjønt av forslaget. Men blir ikke overrakset, for – ikke uventet – har Fremskrittspartiet til formål, å:

- Begrense streikeretten til norske arbeidstakere
- Svekke sentrale forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår
- Sørge for at det blir mulig å ansette flere midlertidige ansatte

Er det en ting høyrepartiene ikke er opptatt av, så er det fenomenet ”sosial dumping”. I dette spørsmålet – og saker som går på arbeidstakernes rettigheter, lønns- og arbeidsvilkår, så lukker de både øyne, ører og munn.
I Fremskrittspartiets (og Høyres) partiprogram nevnes ikke ”sosial dumping” med et eneste ord. Det virker som om sosial dumping åpenbart er en del av deres politikk. Derfor trenger vi en sterk fagbevgelse!
Det er bare å konstatere at Siv Jensen ikke er opptatt av at arbeidstakere skal ha et anstendig arbeidsliv – og en inntekt som gir et verdig familieliv, samt sosialt liv.

Heller ikke i NHO er de stuerene på dette området.
Det er interessant å registrere at 9 verft her på Vestlandet – med full støtte fra NHO og Norsk Industri – har gått til rettssak mot staten. Formålet er at ”de vil ikke akseptere allmenngjøring av tariffavtalene”.
De vil ha rettens godkjenning til å drive sosial dumping og forsøker å sette domstolene inn for å fremtvinge sosial dumping mot arbeidstakere i Norge. Trolig ligger her til grunn at regjeringen – med knappest mulig flertall (10 – 9) har vedtatt å innlemme EU’s tjenestedirektiv i norsk lovgivning. Det er grunn til å minne om følgende:
I forkant av Stortingsvedtaket, krevde LO en garanti fra regjeringen om at tjenestedirektivet ikke måtte komme i konflikt i arbeidet med tiltak for å motvirke sosial dumping. Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti mente at en slik garanti ikke kunne gis, mens Arbeiderpartiet ga en slik garanti.
LO i Stavanger ba i den anledning ESA – som er EØS sitt overvåkingsorgan – om en betenkning på Arbeiderpartiets garanti til LO. Nå har ESA svart, og svaret er, sitat ”at i fremtidige konflikter om direktivet vil ESA og EFTA-domstolen stå fritt til å se vekk fra garantiene”. Det gir en ny utfordring for fagbevegelsen: Kampen mot sosial dumping må aldri stoppe opp!!!! Vi må finne nye veier for å bekjempe sosial dumping. Vi trenger å forsterke det internasjonale LO (ILO)!

Er det dette NHO spekulerer i?

Det er åpenbart at vi trenger en sterk fagbevegelse i Norge! Noen må stoppe den type ukulturer som beskrevet. Samtidig må norske arbeidstakere sørge for at Fremskrittspartiet og Høyre holdes langt unna regjeringskontorene!