USA har fått en ny president, og mye av USAs politikk er blitt endret med ham. Men på et område vil ikke president Barack Obama endre politikken, og det er i forhold til krigen mot Afghanistan. Her vil han heller trappe opp innsatsen ytterligere – sammen med allierte. Dagens kriger i Afghanistan og Irak, har røtter fra terroranslaget mot Tvillingtårnene og Pentagon, som ble angrepet 11. september 2001. Afghanistan var og er målet for krigshandlingene ut fra at Osama bin Laden og Al Qaida skal ha sin base der. Derfor vil (tør) ikke president Barack Obama å endre sin Afghanistan-politikk før Al Qaida er lagt i grus, og det er gjenopprettet en slags ”balanse” i regnskapet for de forferdelige hendelsene som skjedde mot USA 11. september 2009. Derimot ønsker president Barack Obama å trekke seg ut av Irak – en krig som George W. Bush startet på falske premisser.
Også våre landsmenn dør i Afghanistan-krigen. Det gjør selvsagt sterkt inntrykk når våre landsmenn, eller at våre allierte vender hjem i kiste etter strid i utlandet. I dag skjer ikke det i en tradisjonell krig, men i en ”krig mot terror” – en krig som ble definert av president George W. Bush. Definisjonen av ”terror” er å true, eksempelvis med vold. Terrorisme er å anvende terror (vold) for å oppnå politiske mål. Slik står det i hvert fall definert i våre ordbøker.
La oss da gjøre følgende refleksjon på ”ett minutts stillhet” og USAs behov for å gjenskape en slags ”balanse” i regnskapet for 11. september 2001:
Vi hedrer våre landsmenn, våre allierte som i dag kriger mot terrorisme, og de 3 000 som mistet livet i NY Washington DC og Pennsylvania angrepene, med ett minutts stillhet.
Mens vi er i gang, la oss ta 13 minutters stillhet for de 130 000 irakiske sivile som ble drept i 1991, etter ordre fra president Bush senior. Vi minnes jo godt hvordan amerikanerne feiret og jublet i gatene over denne ”seieren”. Det vil ikke være for mye forlangt om vi samtidig tar 20 minutters stillhet for de 200 000 iranerne som ble drept av irakiske soldater, med våpen og penger som Saddam Hussein fikk fra den amerikanske regjering. Det var før USA svingte all sin makt mot Irak. Videre tar vi oss 15 minutters stillhet for russiske og 150 000 afghanske sivile som ble drept av soldater, trenet og støttet av CIA. Så litt eldre historie. La oss også ta 10 minutters stillhet for de 100 000 japanere som ble drept i Hiroshima og Nagasaki, av atombombene fra USA (som også var en miljøkrig). I sum har vi vært ”stille” i omtrent en time. 1 minutts stillhet for amerikanerne som ble drept 11. september 2001 og de allierte som er drept i dagens kriger krig i Irak og Afghanistan, mens vi tar 59 minutter for deres ofre ellers i verden. Som om ikke dette er nok, – vi må nok ta oss en times stillhet for alle de som ble drept i Vietnam om vi skal få balanse i regnskapet – en krig amerikanerne helst vil glemme. Vi kan heller ikke glemme massakrene i Panama i 1989, hvor amerikanske soldater angrep fattige landsbyer slik at 20 000 ble hjemløse, og tusener døde. Eller hva med de titusener av barn som døde på grunn av USAs handelsblokade mot Irak og Cuba. Eller for alle de hundretusener som brutalt er blitt myrdede rundt omkring i verden av USA-sponsede borgerkriger og statskupp (Chile, Argentina, Bolivia, Guatemala, El Salvador, Nicaragua for å nevne noen). Israels apartheidsystem og undertrykkelse av palestinerne hadde ikke vært mulig uten støtte fra USA. På toppen kommer alle drepte afghanere og irakere i dagens kriger.
Hvor mange sivile Afghanere, allierte og andre uskyldige må dø og lemlestes i Afghanistan før det er gjenopprettet ”balanse” i USA sitt regnskap for 11. september 2001?
