På Høyres landsmøte i disse dager, vil Oslo Høyre ved sin nestleder Nicolai Astrup, fremsette et forslag som går ut på at elever som stryker ved eksamen på ungdomsskolen kan bli nektet videregårende utdanning.

Jeg opplever at Oslo Høyres forslag ikke bare er et angrep på den utdanningspolitikken som LO og venstresiden står for, den kan også være et angrep på etter- og videreutdanningsreformen – en reform som er en ektefødt LO-sak. Det må fortsatt være en viktig jobb for LO-medlemmer å kjempe for å beholde opparbeidede rettigheter og allmenngjorte reformer, og sørge for at disse ordningene bli videreutviklet! Slike viktige reformer er mye enklere å få gjennomslag for, i samarbeid med politiske partier som holder dørene åpne for fagbevegelsen – slik den rød-grønne regjeringen gjør!

Dette er forstemmende lesning, og det er direkte trist at de som har problemer med å mestre skolen på lik linje med de som oppnår best skoleresultater skal oppleve å bli møtt med slike forslag. Men det er slik Høyres politikk er og blir. Høyresidens politikk går ut på å legge til rette for rike og vellykkede – på bekostning av andre samfunnsgrupper.
Det at mange sliter på skolen, kan ofte være eleven uforskyldt, eksempelvis med bakgrunn i forstyrrende elementer i hjemmet som for eksempel foreldre/søsken med rusmiddelavhengighet, vold, sykdom i familien, dysleksi som ikke blir møtt støttetiltak, samlivsbrudd mv. Det vil si forhold som vanskeliggjør en optimal læresituasjon. Disse skal altså i følge enkelte i Høyre ikke få en ny sjanse?

Retten til utdanning har vært og er fagbevegelsen og LO sin sak. Det samme gjelder retten til etter- og videreutdanning, som har som formål å gi alle rettigheter og nye sjanser. Takket være det gode faglig politiske samarbeidet som finner sted mellom LO og Arbeiderpartiet, har Arbeiderpartiet kjempet igjennom slike viktige skolereformer i Stortinget. Høyres domene har alltid vært å kjempe mot slike allmenne reformer og rettigheter. Alle slike viktige sosiale reformer har venstresiden greid å kjempe frem til tross for høyresidens motstand. Det som er så flott, er at det rød-grønne samarbeidet er oppstått, og at Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet er blitt gode samarbeidspartnere for slike gode reformer.

Høyres leder uttaler i sterke ordlag at Høyre vil ha en annen politisk kurs, og med bakgrunn i dårlige galluptall åpner Høyres leder sågar for regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet. Generelt er det slik at Fremskrittspartiet er ennå verre enn Høyre til å tråkke på ”de som sitter nederst ved bordet” – i hvert fall tilsier all erfaringen det. Det vil derfor ikke overraske meg om, dersom Oslo Høyres forslag får flertall dersom Høyre og Fremskrittspartiet kommer til den konklusjon at de vil samarbeide. En skremmende tanke!