Sosial dumping leser vi daglig er et problem. I tillegg hører vi stadig om fagbevegelsens kamp for å bekjempe den. I disse ser det ut til at den sosiale dumpingen er blitt så alminnelig at flere og flere også innen det offentlige begynner å bli likegyldige i forhold til den til den. Aftenposten har de siste dagene satt søkelys på en gruppe latviske arbeidstakere som levde på slavevilkår på Odd Erik Fanghold sin eiendom, ansatt i firmaet Maxbad nær Gardermoen. Her viser det seg at verken brannvesen, politiet eller helsetilsyn har brydd seg om de totalt uverdige forholdene som de latviske arbeiderne måtte leve under. Det bærer et likegyldighetens preg over seg. Det er skremmende!
Det er grunn til å minne om Nobels fredsprisvinner Elie Wiesel sitt utsagn, om at ”likegyldighet er folkets verste fiende”. Hans utsagn hadde riktignok en annen agenda – i det den gjaldt likegyldighet i forhold til fremveksten av Hitler-Tyskland. Men lærdommen av Elie Wiesels uttrykk må være at norske arbeidstakere og myndigheter ikke må havne i den situasjon at vi blir likegyldige i forhold fremveksten i EU/EØS-område på forhold som sosial dumping, svart økonomi og annen kriminalitet. Det at Stortinget i disse dager har vedtatt å implementere EUs tjenestedirektiv i norsk lovgivning, kan vise seg å skape nye kjempestore utfordringer for alle de som forsøker å bekjempe sosial dumping!
LO satte fire krav, som regjeringen måtte garantere at kunne innfris, før LO kunne gi aksept for at EUs tjenestedirektivet blir implementert i norsk lovgivning. I sum gikk de fire spørsmålene ut på at LO måtte få en garanti fra regjeringen om tjenestedirektivet ikke vil være til hinder for nasjonale tiltak mot sosial dumping. Arbeiderpartiet gav en slik garanti, mens Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti var av den oppfatning at det vil være umulig å kunne gi en slik garanti. I den anledning ba LO i Stavanger om at ESA – som er EØS sitt overvåkingsorgan – om en betenkning på garantiene som Arbeiderpartiet ovenfor til LO. Nå har ESA svart, og svaret er, sitat fra media; ”at i fremtidige konflikter om direktivet, vil ESA og EFTA-domstolen stå fritt til å se vekk fra garantiene”.
Altså er det grunn til å anta at Arbeiderpartiets gitte garantier har liten verdi. Det gir en ny utfordring for fagbevegelsen: Kampen mot sosial dumping må intensiveres kraftig, og det må stilles strengere krav til offentlige myndigheter for å sikre reelle tiltak mot sosial dumping på tross av ESAs tilsvar, såfremt regjeringen og Stortinget ikke snur i saken. Det vil så å gjøre om vedtaket om å implementere tjenestedirektivet inn i norsk lovverk med bakgrunn i tilsvaret som LO i Stavanger fikk fra ESA. Dagens virkemidler mot sosial dumping er langt fra nok! I tillegg må samarbeidet med det internasjonale LO, dvs ILO, må intensiveres kraftig i den hensikt å motvirke sosial dumping på arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår her i Norge.
Det at vi fra 1. mai fikk nye regler som åpner for fri flyt av arbeidskraft innenfor EU/EØS-område, kan utløse at det oppstår en utstrakt kriminell aktivitet knyttet til bruk/formidling av arbeidskraft. I tillegg er det en fare for at vi får en eskalerende økning i svart økonomi som en konsekvens av den frie flyt av arbeidskraft.
EUs fire friheter, omhandler fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital. Men slik EU/EØS utvikler seg for tiden, kunne man like godt føre til to nye punkter, som er ”fri flyt av sosial dumping og kriminalitet (herunder svart økonomi)”!
En ansatt som jobber i en offentlig tilsynsvirksomhet berettet følgende nylig; Under et tilsyn på en virksomhet, opplyste en gruppe polske arbeidere at det ble brått slutt på at de fikk lønna si utbetalt i norske kroner. De fikk i stedet utbetalt lønna i Euro. Ved nærmere etterforskning/ undersøkelse og sporing, viser det seg at det er meget sannsynlig at disse pengene (i Euro) stammer fra et bankran utført i Tyskland for en tid tilbake. Dersom disse opplysningene stemmer, betyr det i tilfelle at kriminelle bander i utlandet leier ut polsk arbeidskraft til Norge i et forsøk på å hvitvaske ranspenger (svart økonomi). Er Norge i tilfelle tjent med å ha et regelverk som fremmer (økonomisk) kriminalitet?
Selv i markedsliberalistenes høyborg – USA, med en nyvalgt president som politisk ligger et sted mellom Erna Solberg og Siv Jensen, har president Barack Obama startet opp kampen mot skatteparadiser og svart økonomi i sine taler. Hvorfor hører vi aldri om at ”folkevalgte” i EU er opptatt forhold som sosial dumping, kriminalitet knyttet til formidling/ bruk av utenlands arbeidskraft, eller tiltak mot svart økonomi? Og tilsvarende – hvorfor er ikke norske politikere sterkere opptatt av disse utfordringene? For meg fremstår EU mer og mer som et fristed for sosial dumping, kriminalitet og svart økonomi. I kjølvannet av det, er det en reell fare for økt korrupsjon, kameraderi og korrupsjonskulturer. Er det slik vi vil at vårt samfunn skal utvikle seg?